Definisjoner og forklaringer
Illustrasjonsfoto, © Rikshospitalet

Her finner du en definisjon på ord og uttrykk benyttet på disse sidene.

Begrep Forklaring
Aktivitetstall Tallene for aktivitet er hentet ut fra våre mange kvalitetsregistre eller kliniske databaser, i tillegg til tall fra årsrapporter etc. Disse tallene vil bli regelmessig oppdaterte.
Epikrisetid Epikrise (dokumentasjon på pasientbehandlingen) skal etter utskrivning fra sykehuset sendes til det helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging (f.eks fastlege). Epikrisetid brukes som benevnelse på tiden fra utskrivning til epikrisen er sendt fra sykehuset. Lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskrivelse. Det presenteres derfor her den andel av epikriser som blir sendt fra sykehuset innen 7 dager etter utskrivning.
Infeksjoner

Andel sykehusinfeksjoner er basert på en landsomfattende prevalensundersøkelse som er gjennomført 4. juni 2003. Med prevalens forstås hvor mange som har en sykehusinfeksjon på registreringsdagen.

Urinveisinfeksjon
Landsgjennomsnittet for prevalensen av urinveisinfeksjoner har de senere år vært rundt 1,8%. Resultatene på institusjonsnivå påvirkes lettere av tilfeldige faktorer. En høy eller lav prevalens betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten av forebyggende tiltak er dårlig eller god.

Nedre luftveisinfeksjon
Landsgjennomsnittet for prevalensen av nedre luftveisinfeksjoner har de senere år vært rundt 1,6%. Resultatene på institusjonsnivå påvirkes lettere av tilfeldige faktorer. En høy eller lav prevalens betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten av forebyggende tiltak er dårlig eller god.

Postoperative sårinfeksjoner
Landsgjennomsnittet for prevalensen av postoperative sårinfeksjoner har de senere år vært rundt 5,5%. Merk at dette er prevalens i forhold til antall opererte og ikke i forhold til totalt antall pasienter. Resultatene på institusjonsnivå påvirkes lettere av tilfeldige faktorer. En høy eller lav prevalens betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten av forebyggende tiltak er dårlig eller god.

Septikemi
Landsgjennomsnittet for prevalensen av septikemi (blodforgiftning) har de senere år vært rundt 0,5%. Resultatene på institusjonsnivå påvirkes lettere av tilfeldige faktorer. En høy eller lav prevalens betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten av forebyggende tiltak er dårlig eller god.

Totalt antall sykehusinfeksjoner
Landsgjennomsnittet for prevalensen av de fire registrerte sykehusinfeksjonstypene har de senere år vært rundt 5,3%. Resultatene på institusjonsnivå påvirkes lettere av tilfeldige faktorer. En høy eller lav prevalens betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten av forebyggende tiltak er dårlig eller god.

Individuell plan. En plan for behandling og omsorg for hver
enkelt pasient. Den skal vise navngitt personlig, ansvarlig
koordinator og inneholde opplysninger om ansvarlig
tjenesteyter for hvert tjenesteområde, kontaktoversikt og
ansvarsfordeling (inkl. kveld/natt), avtalt oppfølging og
retningslinjer for hvor og hvordan innleggelse skal ordnes
(inkl. hva som er den lokale praksis ved bruk av en eventuelt
"åpen returinnleggelse")
Insidens Antall nye tilfeller av en sykdom (kreftsykdom)
per år per 100.000 innbyggere
Komplikasjoner Det som skjer under operasjon eller innen 20 dager etter operasjon.
Kvalitetsindikatorer En kvalitetsindikator er et indirekte mål på kvaliteten på det området som måles. I denne sammenheng snakker vi om vår diagnostikk og behandling. Disse indikatorene vil defineres og inngå som en naturlig del av sykehusets interne kvalitetsregister - MEDinsight.
Kvalitetsregistre Kvalitetsregistre (medisinske kvalitetsregistre) er en løpende innsamling og sammenstilling av klinisk relaterte data fra kliniske prosesser. De har som formål å danne grunnlag for videreutvikling den faglige kvalitet. Innholdet i de kliniske registrene er definert av fag- og forskningsmiljøer. Fag- og forskningsmiljøene bearbeider og tolker data fra registrene.
Korridorpasienter Med korridorpasient forstås pasient som er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m. på sykehus. Datamaterialet er basert på manuell registrering av totalt antall korridorpasienter på hele sykehuset hver dag på et gitt tidspunkt (kl. 07:00). Tallene viser gjennomsnittlige antall korridorpasienter per dag i registreringsperioden samt andel korridorpasienter, dvs. det tas hensyn til antall ordinære sengeplasser som til enhver tid er i bruk ved sykehuset og dermed sykehusets størrelse. Antall og andel korridorpasienter vil kunne variere i løpet av døgnet og gjennom perioden med topper enkelt dager og lavere antall eller ingen korridorpasienter andre dager i perioden. Antallet vil kunne variere mellom ulike avdelinger og sengeposter. Undersøkelser har vist at det er først og fremst er ved avdelinger og poster og med høyt antall øyeblikkelig hjelp innleggelser, særlig indremedisinske avdelinger, at korridorpasienter forekommer hyppig. Noen avdelinger og poster har sjelden eller aldri korridorpasienter.
Overlevelseskurver Overlevelseskurver for de forskjellige krefttypene er kalkulert basert på diagnosedato og dødsdato i diagnose- og virksomhetsregisteret (DVR) ved RR HF. Vi har per dags dato ikke tilgang til dødsårsaksregisteret, så disse tallene viser "crude survial".
Residiv Tilbakefall av sykdom samme sted
Senfølger Senskader etter kreftbehandling: Inkluderer fysiske senskader (hjernens funksjoner, vekst, seksualutvikling og kjønnsfunksjoner, ny kreftsykdom), psykososial senvirkninger og mestring
Strykninger

Med strykning fra operasjonsprogrammet forstås at en planlagt operasjon ikke blir gjennomført den dagen pasienten er satt opp på programmet. Tallene viser gjennomsnittlig daglig andel strykninger i perioden. Tallene er basert på daglig manuell registrering av totalt antall planlagte operasjoner og antall som strykes.

Indikatorene er uttrykk for sykehusets planlegging av operativ virksomhet og evne til å gjennomføre planlagt operasjonsprogram. Strykninger fra oppsatt program er ikke akseptabel praksis. For pasienten er det en negativ opplevelse å bli strøket fra operasjonsprogrammet. Operasjonsvirksomhet legger beslag på store ressurser i helseforetakene. Det er viktig at aktiviteten planlegges og gjennomføres slik at ressursene blir optimalt utnyttet. For helseforetakene medfører strykninger kostnad i form av ekstra liggedøgn preoperativt.

Det kan være forskjellige årsaker til at en pasient strykes fra programmet, for eksempel mange øyeblikkelig hjelp operasjoner, personellmangel, ufullstendig undersøkelse av pasienten før operasjon, urealistisk operasjonsprogram mv. Strykning på grunn av akutt oppstått lidelse hos pasienten som medfører utsettelse av operasjon kan vanligvis ikke tillegges sykehus planlegging av operasjonsvirksomheten.

Total overlevelse * Tid fra diagnose til død uansett årsak
* Observasjonstiden for pasienter som ikke dør beregnes fra diagnosedato til siste observasjondato.
* Som event regnes død uansett årsak
Ventetid Ventetid er registrert som antall døgn fra henvisning, der diagnose er registrert og kjent hos behandlende institusjon, til første gangs innleggelse for operasjon/behandling.
Data om ventetider og diagnosekoder er hentet fra de pasientadministrative systemene.