Informasjon til pasienter og pårørende
Illustrasjonsfoto, © Rikshospitalet

Helserelatert informasjon er her forsøkt beskrevet statistisk. Statistikk kan beskrives som en systematisk samling, organisering, analyse og fortolkning av numeriske data. Det kan være oppmuntrende eller fryktelig skremmende avhengig av hva som angår deg eller din situasjon og hvordan disse data presenteres. Da er det viktig å påpeke at når man ser på statistikk må man også være klar over følgende:

  • Statistikk søker å representere et gjennomsnittstall. I et slikt tall er det samtidig nummer på begge sider av midten. Statistiske studier går over en tidsperiode. Et typisk studie som omhandler overlevelsesindikatorer eller tilbakefall og metastase krever minst 5 års observasjonstid. Om statistikken du ser på er basert på en studie, kan man gå ut i fra at det tar tid å finne utvalg, observere dem og skrive rapport, og at statistikken således kan være mellom 5-10 år gammel. Mye innen behandling kan ha skjedd på den tiden.
  • Statistikk er basert på grupper som kan være svært forskjellig fra deg; ulik alder, celletype, stadie, helsesituasjon, kirurgisk inngrep, tidligere behandling, og generell helsetilstand som alle har innvirkning på hvordan behandlingen virker. Husk at all statistikk som er hentet ut, er basert på spesielle utvalgskriterier. Kliniske studier har eksempelvis rigide lister over hvem som inngår i studien. Resultatet av disse studiene presenteres som statistikk og kan egentlig bare si noe om de som passer kriteriene perfekt - eksempelvis identisk celletype, identiske stadier, identisk aldersgruppe og tidligere og nåværende behandling. Uansett hvilken situasjon du er i, kan ikke statistikk fortelle noe om din individuelle situasjon.
  • Statistikk sier kun noe om grupper. Selv om du ser ut til å passe til kriteriene til gruppen, reagerer man ulikt i forskjellige situasjoner.
  • Statistiske tall kan bli manipulert til å se gode eller dårlige ut for å framheve en side over en annen. For eksempel kunne det vært 100% mer sannsynlig at man rammes av kreft om man spiser epler enn om man ikke spiser epler. Det høres overbevisende ut, men dersom sjansen er 2 promille mot 4 promille, så er det ikke sikkert at man skal legge om kostholdet etter denne statistikken.
  • Utvalget og den statistisk gruppestørrelsen gjør en stor forskjell for resultatet. Dersom en ny kur har funnet 100% positiv respons på en behandling, mens gruppen kun besto av 10 personer, så sier dette veldig lite. Til sammenlikning vil 100% av 5000 være et betraktelig mer pålitelig resultat.
  • Et individ er aldri en gjennomsnittsverdi. Selv om et studie viser at kun 1% responderer på en spesiell behandling, så kan du være blant de i den 1% som responderer positivt.
  • Prosent er kvantitetsutsagn, mens du som person er opptatt av kvalitet i ditt individuelle liv.